Fra vinter til vår

Det er noe dypt vakkert i å se hagen forvandle seg fra vinterens stillhet til vårens første spirer. Jeg blir alltid like rørt når jeg ser på før-og-etter bildene av hagen, for de sier mer enn ord kan uttrykke. De minner meg på hvordan livet, både ute i hagen og i oss, alltid finner sin vei tilbake.

I vinterens kalde grep ligger hagen i dvale. Snøen legger seg som et mykt teppe, og alt virker stille og rolig. Jeg elsker denne tiden, hvor hagen ikke krever noe, men gir meg muligheten til å senke farten. Det er i denne hvilen, i denne pausen, at jeg finner rom for refleksjon og takknemlighet. Under snøen ligger alt i ro, men det er ikke tomt. Jorden puster stille, og snart vil den igjen være fylt med liv.

Så, når våren kommer, er det som om hele hagen våkner. De første spirene bryter frem gjennom den kalde jorden, og jeg ser med glede hvordan livskraften vender tilbake. Det er som et eventyr som starter på nytt, hvor knoppene åpner seg og blomster strekker seg mot solen. Jeg ser på det som en gave, en påminnelse om at vi alltid har muligheten til å begynne på nytt, akkurat som naturen.

Vi har alle muligheten til å åpne oss for det nye, akkurat som blomsten som møter våren med åpne kronblader.

Når jeg ser på bildene, forstår jeg hvordan hagen, på sin egen rolige måte, også lærer meg noe om livet. Den minner meg på at forandring er en del av det å være levende. Det er i de stille periodene at vi finner styrke, og når våren kommer, kan vi tre frem med ny energi og håp. Det er ikke bare hagen som blomstrer; vi kan også finne vår egen plass i denne evige syklusen av vekst, ro og fornyelse.

Dette er tiden for å reflektere over vår egen utvikling. Som hagen, kan vi også alltid starte på nytt, hver eneste vår.